Forrige
uke var jeg, sammen med en delegasjon fra KrF, i Hviterussland for å hjelpe og
skolere noen engasjerte kristendemokrater i demokratisk tenkning. Samtidig som
dette pågikk kom det meldinger hjemmefra om at vårt eget barneombud, Reidar
Hjermann, har gått ut og proklamert et ønske om å kontrollere foreldrenes
religiøse oppdragelse. Det var en skremmende likhet med Hviterussland hvor
familien må søke staten om tillatelse for å ha bønn sammen. Slike religiøse
reguleringer eller liten tillit og frihet for familien hører ikke til i et
demokrati. Det minner om diktatur som Norge ikke skal sammenlignes med.
Det er ingenting annet enn ironisk når Norge bruker midler
på demokratisk skolering i utlandet, samtidig som det er ønsker om å stramme
friheten til den enkelte familie kraftig inn i Norge. Vi er heldige som har
frihet. Å leve i et fritt land er ingen selvfølge. Dette må i større grad
foredles fremfor å reguleres. Vi må anerkjenne at vi er alle forskjellige. Jeg
hadde ikke hatt noe imot om alle var kristendemokrater. Jeg forstår likevel at
det ikke er slik det fungerer.
Religion handler i stor grad om følelser. Det å tråkke på
medmenneskers følelser og tro på en slik måte som barneombudet uttrykker,
strider med alt i fra folkeskikk til menneskerettigheter. Det er selvfølgelig
ikke ønskelig at våre barn skal vokse opp i små sekter som bryter norsk lov.
Det er derimot noe annet å blande seg inn i bedehusmiljøer og si hva som er
rett lære og hva som ikke er det. Religionsfrihet er en gode vi må være stolte
av. Det er et prinsipp vi formidler videre til andre land som i diktaturet
Hviterussland. Kan vel i det minste late som at vi er stolte av demokratiet vi
har bygget opp her i Norge!
Ruben Edvard Skålevik
Leder i Rogaland KrFU