VÅR POLITIKK

Narkotikabruken blant unge øker. Det er en alvorlig utvikling som må snus. Narkotika medfører en rekke helseplager og avhengighet, som øker risikoen for å havne på utsiden av samfunnet. Vi vil kjempe mot kriminelle bakmenn som selger narkotika i samfunnet, ikke gjøre deres virksomhet lovlig slik som andre partier tar til orde for. Vi blir aldri med på å skape aksept for narkotikabruk, noe annet vil være et svik mot landets barn og unge.

På landsmøte i vår gjorde KrF et historisk vedtak, og ble første parti i Norge, som sa ja til kjernekraftproduksjon. Det er takket være KrFUs langvarige innsats. Nå skal vi sørge for gjennomslag i Stortinget! Det er ikke bare i Norge, men også i Sverige og Finland er de kristendemokratiske partiene pådrivere for kjernekraft i sine land. Kristendemokratene i Sverige sørger nå for at det bygges nye kjernekraftreaktorer i hele Sverige. Det var en av deres viktigste saker i valgkampen i fjor høst. Kristendemokratene i Finland er i disse dager på vei inn i regjeringsforhandlinger hvor de ønsker å etablere flere små modulere reaktorer, som skal styrke energiforsyningen i Finland. Jeg tror det er flere årsaker til at kristendemokrater nå leder kampen for å etablere flere kjernekraftverk Norden. Først og fremst er god energipolitikk, god familiepolitikk. Kristendemokrater er grunnleggende opptatt av å styrke de nære og frie felleskapene, som familien. Det er den viktigste byggeklossen i et samfunn, hvor grunnlaget for et godt liv legges. Når familiene opplever ustabile og høye strømpriser, som går hardt ut over friheten og fleksibiliteten, er det åpenbart at kristendemokrater alltid vil se etter løsninger som kan stabilisere og sørge for lavere strømpriser. Kjernekraft vil ikke løse de akutte strømregningene her og nå – men på sikt er det viktig kjernekraft er en del av energimiksen, for at vi skal kunne møte det enorme kraftbehovet fremover. Den tidligere partilederen i svenske Kristendemokratene Alf Svensson, beskrev kristendemokraters oppgave med «Hur gör livet lättare att leva». Vår oppgave er å gjøre livet litt lettere å leve. Da må vi ha konkrete svar på de utfordringene folk kjenner på. Når folk opplever ustabile og høye strømregninger, klimaendringer og mer urørt natur bygges ned, trenger vi løsninger som møter alle disse utfordringene. Vi står midt i en klimakrise, hvor vi trenger mer utslippsfri energi. Våre utslipp går ut over de som har aller minst. Det blir mer ekstremvær og unaturlige årstider, og dette går hardest utover de fattigste utviklingslandene som har aller minst. For en bevegelse som er grunnleggende opptatt av forvalteransvaret, som handler om å gi kloden til neste generasjon i litt bedre stand enn slik vi arvet den, bør ta alle gode krefter i bruk for å nå våre klimamål. FNs klimarapport er krystallklar. Vi klarer ikke nå de internasjonale klimamålene uten at kjernekraft er en del av energimiksen. Norge bør være med på denne utviklingen og ikke sette seg selv på gangen. Kristendemokraters lederskap i energipolitikken vitner om bevegelsen også i Norden bygger politikken sin på noen verdier som er relevant i møte med de utfordringene samfunnet står overfor. En bevegelse som er villig til å ta alle gode krefter i bruk, for å beskytte familien og de nære felleskapene.

Undervisningsstart på skolene varierer fra 7.45 til 9.00. De ulike tidspunktene er nok ulikt begrunnet, men en fellesnevner for mange er at skolen skal starte i det tidsrommet som de voksne starter sin arbeidsdag fordi elevene må forberedes til de voksnes arbeidsliv. Unge og voksne har ulik døgnrytme. Mange elever kommer i dag trøtte, ukonsentrerte og med alt for lite søvn, på skolen. Forskning fra USA viser at en times utsatt skolestart gjorde elevene mer våkne, mer konsentrerte, gav dem mer søvn og de fikk bedre resultater. Derfor mener vi at vi må ta politiske grep, hvis det kan føre til mer og bedre søvn hos unge. Skolene må innrette seg etter elevenes søvnmønster og ikke lærernes. Derfor mener vi at ungdomsskolen og videregående skal starte 09:00.

Familiers økonomi skal ikke stå i veien for at barn skal bli en del av fellesskapet. Altfor mange barn har ikke mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, fordi det blir for dyrt for familien. Det vil vi gjøre noe med, løsningen på dette er fritidskortet! Målet er at alle barn og unge skal kunne delta i faste og organiserte fritidsaktiviteter. Å delta i organiserte aktiviteter som for eksempel idrettslag, teatergruppe og musikkskole kan gi mestring, tilhørighet og vennskap. At noen barn ikke har mulighet til å delta i slike aktiviteter på fast basis på grunn av foreldrenes økonomiske situasjon er både trist og feil. Derfor ønsker vi å gi alle barn et gavekort på 2000 kroner til bruk på fritidsaktiviteter. Vi tror dette vil bidra til å forebygge utenforskap, styrke integrering og bidra til å gi flere barn og unge et sunt og sosialt aktivitetstilbud i hverdagen.

Bistand er et av mange politiske virkemidler vi bruker for bekjempe fattigdom og ivareta menneskerettighetene. Norge har som et rikt land et særlig ansvar for å dele av den velstanden vi har. Vi vil sikre at nestekjærlighet ikke stopper ved svenskegrensen, og forvalteransvaret forplikter oss til å bruke ressursene våre på en klok og medmenneskelig måte. Vi må fortsatt holde bistanden på over 1 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI), ikke fordi størrelsen i seg selv er et mål, men fordi hver krone kan skape et bedre liv for verdens fattige. KrFU er opptatt av å være med å utforme en utviklingspolitikk som fungerer, og som får positiv innvirkning på menneskers liv og helse. Vi ser at verdens fattige er de som rammes hardest av klimaendringene, og at vi i den rike delen av verden er de som forurenser mest. Støtte til klimautfordringer må derfor komme utenom 1% til bistand.